Virtuell realitet.

VR må være noe av det mest spennende som har blitt introdusert til forbrukermarkedet de siste årene. Med VR-briller kan man se plasser man ellers kun kunne drømt om å se, og oppleve ting man ellers kun kunne drømt om. I korte trekk består VR av en rekke sensoren som sender signaler til en hoved chip og kan ved hjelp av dette starte en simulasjon.

Mine førstehåndserfaringer med VR er få, men jeg har fått lov av en kamerat med VR briller til å prøve forskjellige simuleringer. Jeg har blant annet fløyet over den gamle leiligheten min i Trondheim, skutt zombier, og sett vrakrestene til Titanic på havbunnen.

Det flotte dette kan gjøre med samfunnet er så meget, men det jeg velger å sette fokuset mitt på i dette blogginnlegget er hvordan VR kan hjelpe til med læringen i skolen. Som barn selv slet jeg med å holde meg fokusert i alle timer, selv om jeg likte tema eller ikke. Ved bruk av VR i skolen mener jeg da at det kan hjelpe alle barna til å kunne nyte skolen da de får en mer spennende og interaktiv skolehverdag.

I en artikkel om VR i klasserommet formidler Aftenposten at på en billig måte kan barna befinne seg helt andre steder på jorden. Brillene brukt i det klasserommet kostet kun 25kr. Bedre briller mer mer interaktive muligheter vil koste opp mot 10 000kr.

I intervjuer med elevene ser man at de fleste syns at VR i undervisninger har en positiv effekt på barna, og mange syns at VR bør bli implementert i flere fag, men ikke alle.

Kilde: https://www.aftenposten.no/norge/i/w2wjo/her-faar-elevene-bruke-vr-briller-i-timen

AI. Terminator eller C3PO?

Skal man frykte det eller skal man omfavne det? AI har over lengere tid blitt sett på som en slags form for syndebukk når det gjelder menneskehetens progresjon. I populærkultur blir det sett på som den ultimate fiende eller den ultimate støttefigur. Heldigvis er vi ikke kommet så langt til å begynne å frykte AI til den grad i at det kan overta verden, men vi kan være sikre på at vi har svar på dette spørsmålet: Er AI en faktor som gir oss soleklart steg i riktig retning når man ser på menneskehetens fremgang.

Forelesningen vi hadde om onsdagen fikk vi en litt nærmere innføring enn hva noen av oss kanskje viste om «kunstig intelligens». Jeg føler selv at jeg har god kunnskap om hva slags produkter jeg bruker som innerst inne er AI, men jeg vet ikke helt hva det består av, hva det er kommet av, og dets potensiale. Vi lærte at avansert AI hadde evnen til å prestere bedre etter å ha gjennomgått sine egne erfaringer og lære av det. Vi fikk høre om DeepFake, som jeg personlig har hørt om før. Det jeg ikke viste er hvor mye dette kan være skadelig for offentlige personers omdømme. For meg har DeepFake bare vært noe morsomt som gir komisk verdi, men det har seg sånn at flere kjendiser har for eksempel blitt deepfaket til å se ut som at de har spilt inn pornofilm, ting som dette kan svekke en offentlig persons karriere selv om det viser seg å være falskt i ettertid. Vi fikk også høre at et japansk AI program kom til finalen i en litteraturkonkurranse. Derimot så var det AI sin progresjon som sjokkerte meg mest i løpet av denne forelesningen. Det var at analytikere hadde anslått at det ville ta 12 år for AI å kunne slå regjerende verdensmester i spillet «GO». Det viste seg å være feil, for AI systemet slo verdensmesteren etter kun to år. Dette er for meg noe som tyder på at vi mennesker ikke er helt klare over nøyaktig når ting vil være klare, og for meg er det da et rødt flagg.

Men AI kan jo også være ekstremt hjelpsomt og lønnsomt. Chatbotter på nettsider er ikke bare veldig behjelpelige for mennesker som trenger umiddelbar hjelp med hva nå enn nettsiden tilbyr, men det er også kostnadseffektivt i forhold til at en chatbot kan svare mange kunder om gangen, mens om de skulle ringt inn til enkeltpersoner ville det kostet penger å ha folk på jobb samt at det ville vært kø for kundene.

Artikkelen jeg vil ta for meg i dagens innlegg er et veldig fornøyelig innlegg om et AI program som generte det mange kaller «ugly christmas-sweaters» Dette er en artikkel jeg valgte å ta for meg fordi jeg syns det er veldig mye negativt som forbindes med AI. Noen frykter at det skal ende opp med en global apocolypse hvor maskinene tar over verden, om det skjer eller ikke tar ikke jeg noe standpunkt for, men jeg syns nå hvertfall at stygge julegensere er ganske så fortreffelige. Mange av dere har sikkert lest denne før, men jeg syns den er så morsom at jeg tar den opp fordet.

En annen kul ting ved denne artikkelen er at de måtte lære maskinen om jul. De måtte også gi maskinen en sans for trendy mote innenfor temaet. Noe annet kult ved dette er at det er norskpordusert maskinvare som står bak AI-en.

Lenke til artikkelen:

https://www.tek.no/nyheter/nyhet/i/LnoxgV/har-laget-verdens-styggeste-julegenser

Takk for at dere tok dere tid til å lese innlegget. Ønsker dere alle en fin uke videre.

Hvilke sosiale konsekvenser utfordres vi av i henhold til til AI?

Det er en ting som jeg finner meg i å tenke på ofte, ikke veldig utdypende, men ofte. Kunstig intelligens implementeres stadig vekk på nye måter. I det siste tiåret fikk vi møte Apples Siri, Microsofts Cortana, og mer eller mindre alle «chatbotter» men finner på diverse hjemmesider.



Min lille tanke som jeg har gått og underholdt meg selv med over tid er at dersom en person som feks er sjåfør i kollektivtrafikken – blir byttet ut av et AI-program. Hva skjer med personen? Konklusjoner jeg har kommet med er at personen kan flytte til et felt som ikke har fått innsatt AI-programmer for sjåfører enda. Derimot kan det være destruktivt sett i perspektiv mot lønn, familieliv dersom relokasjon blir et relevant tema. Andre faktorer kan være om de rett og slett ikke får noen muligheter eller alternativer og at de rett og slett får sparken. Nå er nok dette noe som vil bli backet opp av diverse fagforeninger etc, men tanken slår meg stadig når jeg kommer inn på temaet. Ting som kan argumentere for det er jo rett og slett å la det gå veldig sakte, dann ordninger som hjelper de som mister jobben, ansatt færre folk i prosesser hvor de implementerer AI.

Men at AI fjerner jobber tror jeg ingenting på, og jeg er overbevist om at implementeringen av AI vil danne flere jobber enn det fjerner. Det kan hende det hemmer sjåføryrket, men det vil åpne for jobber hvor man lager AI, vedlikeholder systemene, selger, fabriserer. Det jeg prøver å formidler er at det er mange muligheter her, og man bør ikke la menneskehetens fremgang bli en slags form for syndebukk for at et yrke minker. Det jeg er strengt imot derimot – er at nåværende sjåfører ikke blir behandlet med den mest ytre respekt i potensielle overgangstider, etc. Mulig å gi dem avslag på utdanning/kurs i salg/produksjon/vedlikehold? Det er mange muligheter her.

Jeg tror også at AI er i den forstand at vi for eksempel bruker selvstyrte rekognoseringsfly som tenker selv når vi tenker på militære aksjoner. Dette er ikke begrenset til kun rekognoseringsfly, men jeg bruker det som eksempel. I de siste årene har krigføring vært mindre soldat som skyter etter en annen soldat. Det er nå droner som avfyrer skudd, det er raketter som tenker selv, og det er rekognoseringsfly. I tillegg til dette vil skal AI kunne ta avgjørelsen på om en krigshandling vil være den smarteste beslutningen. Ikke en president, ikke en statsminister, heller ikke en militær figur av høy rang. Det vil være AI. AI vil ta absolutt alle kalkulasjoner for at avgjørelsen skal være så lite påvirket av menneskelige følelser at det kun blir kaldblodig strategi. Dette tar Michael E. O’Hanlon opp i en artikkel han skriver for Brookings.edu. Dette er dog noe han tar opp som noe som «kan» være fremtidens krigføring.

Mange kjemper i mot dette. For eksempel dukket det opp videoer fra droneangrep for noen år siden som viste eksplisitt forkastelige bilder fra droneangrep og hvor destruktive disse kan være. Alt et menneske trenger å gjøre er å trykke på en av/på knapp så vil maskinen gjøre som den blir fortalt.

Det jeg prøver å formidle her er at selv i militæret vil bruken av et AI drevet rekognoseringsfly kunne spare liv dersom et slikt fly skulle blitt skutt ned, men det er også andre faktorer her som forteller oss at det kan komme til å gå negativt utover andre dersom man ikke brukte AI.

Dette ble et ganske dypt innlegg, men jeg syns at det er viktig at det blir pratet om nå som vi nærmer oss eventuelle endringer enten det er i kollektivtrafikken eller militært. Ønsker dere en fantastisk dag videre.

Studieteknikk og hvordan fremtiden vil se ut med plattformer

Da var det på tide med et blogginnlegg nummer to! Nå har jeg nettopp forlatt den andre forelesningen med Arne Krokan. I dag gikk vi gjennom litt repetisjon fra første forelesning samt litt mer om studieteknikk – noe jeg syns er interessant fordi jeg har slitt de to forrige semestrene med digital skole hjemmefra. Repetisjonen fra i går la en del vekt på plattformer og hvordan plattformer på sett og vis kan ses på som de «nye» organisasjonene. Hvertfall i fremtiden. I tillegg kan man se på plattformer ses på som forretningsmodeller. Et godt eksempel på dette er Air BNB som mange helt sikkert har hørt om.

Temaet jeg velger å ta for meg i dette blogginnlegget er faktisk to temaer. Det er fordi det er ett tema som er veldig avgjørende for studenter som har blitt studenter under korona. første temaet er studieteknikk. Under det siste semesteret fikk jeg en ordentlig påkjenning om hva som i alle fall ikke funker.

Studieteknikken min det første semesteret er litt vanskelig for meg å beskrive. Jeg hadde nettopp fullført det første semesteret mitt med en kollokviegruppe som jeg jobbet godt sammen med og følte at jeg fant rytmen som passet meg når det gjald skolearbeid og studieteknikk. Det andre semesteret så fikk jeg rundt 2 måneder med vanlig skole før den første norske smittebomben sprengte i mars. Da ble alt flyttet om til nettbaserte studier. Jeg er en person som sitter mye inne fra før av så påkjenningen var liten i starten og jeg hadde faktisk et ganske godt oppsett de første ukene med hjemmeskole. Det som til slutt viste seg å være veldig destruktivt for meg var at jeg begynte å utsette forelesninger, og jeg snakker helt sikkert ikke for alle, men tror en del andre studenter kjenner seg igjen i dette. Det som etter min erfaring skjer dersom man begynner å utsette forelesninger er at tiden rett og slett bare løper fra deg, og du sitter igjen med en eksamen som begynner i neste uke og du har rett og slett ikke «studert» på 2 måneder. I slutten av det semesteret endte jeg da med å slite meg ut og nesten bli utbrent på den lille tiden jeg hadde igjen før eksamensinnleveringene. Det eneste som reddet meg fra å få strykkarakter i noen av de emnene var at jeg hadde fått god grunnforståelse for 3 av de fire emnene vi hadde. Det siste emnet startet etter nettbasert undervisning ble innført og dermed brukte jeg 2 dager på å kun sitte å se alle forelesningene. Over sommeren gikk jeg gjennom noen vanskelige tider også som førte til at jeg hadde lite motivasjon til neste semester, og det førte til at de dårlige vanene mine fra vårsemesteret fulgte etter. Jeg fikk god grunnforståelse for emnene i de første ukene, men etter hvert ble alt utsatt og jeg endte kun opp med å gjøre ting som var obligatoriske. Nå har jeg for andre gang opplevd hvor utmattende slike eksamensperioder er og har startet året med en helt ny og frisk motivasjon. Det føles deilig å stå opp tidlig om morgenen for å se på forelesninger og jeg setter av tid etter forelesning til å renskrive notater og for å begynne på neste blogginnlegg.

I forelesningen torsdag 7 januar ble det tatt opp hvilke studieteknikker som funker best. Jeg har etter å ha gått over alt dette siden torsdag funnet ut at jeg liker å kunne gå over powepointen til en forelesning kvelden før forelesningen holdes. Det er fordi da får jeg det litt friskt i minnet hva som faktisk skal snakkes om litt mer i dybden enn en ett ords beskrivelse av forelesningens tema. Deretter prøver jeg å notere for hånd så godt det lar seg gjøre, men jeg syns det har vært litt vanskelig i dette emnet, så jeg må nok fortsette å jobbe med det. Deretter renskriver jeg som sagt notatene inn i et worddokument mens jeg finner ut av hva jeg skal skrive neste blogginnlegg om. Etter det skriver jeg innledningen til blogginnlegget.

Om det er en ting jeg har lært av disse sekvensene om studieteknikk, så er det at studieteknikk alltid endrer seg, man begynner å merke hva som mangler, eller om noe får for mye fokus. Lytter man til dette vil man kunne skifte fokus eller ta mer hensyn til andre måter å forstå eller repetere fagstoff på.

Det andre temaet er et utsagn jeg vil undersøke litt mer. Dette utsagnet ble sagt i et intervju som ble spilt av under forelesningen. «The notion of the traditional job will be dead». Det sa Rachel Botsman i respons til Arne Krokan da han spurte henne om hvordan delingsøkonomien ville påvirke framtidens organisasjoner. Hun mente at innen den tid hvor hennes barn var vokst opp og skulle få seg egne jobber så ville den tradisjonelle formen for jobb være døende. Og at man kom til å jobbe ut ifra sine plattformer som portefølje. Mens jeg skriver dette har jeg ikke undersøkt dette noe mer, og siden det kommer fra en anerkjent person som henne har nok hun mye mer kunnskap om det temaet enn meg, men for min del høres det nesten litt urealistisk ut. Jeg føler vi mennesker er så besatte av å gå i plus i absolutt alt at vi ikke kommer til å endre på noen slags former for organisasjonsmodeller før det er bevist at det er en overall oppgradering fra det vi har hatt tidligere. Hun nevner at tidligere har det vært en form for trygghet å kunne være ansatt med en kontrakt i et selskap, men drøfter også om det er mulig at mennesket vil kunne dra nytte av fleksibiliteten som et slikt arbeidsliv kan tilby. Dermed vil menneskets forestilling om et tradisjonelt arbeidsliv dø ut.

Etter min mening er dette et veldig interessant tema. Personlig føler jeg det nesten er litt skummelt og jeg forbinder det veldig med «freelancing» en arbeidsstil jeg helt vil holde meg foruten for min egen del.

Takk for at dere tok dere tiden til å leste dagens innlegg! Ønsker dere en fortreffelig dag videre:)

Student under koronapandemien

Hei, og velkommen til mitt første innlegg her på bloggen. Det blir en spennende reise å skrive blogg dette semesteret og jeg håper dere som leser også vil være med på reisen.

Som mitt første innlegg vil jeg ta sjansen til å skrive om hvordan det har vært å være student under koronapandemien. For det virket ganske fjollete og ufarlig den gang i desember 2019 at det var ett eller annet virus som de kalte «coronaviruset» som hadde spredt seg ut av Kina. Det var ikke før i februar/mars at vi i Norge fikk kjenne på dette og den første smittebomben eksploderte. Jeg satt på skolen og arbeidet med en hjemmeeksamen med to medstudenter da nyhetene om at vi skulle inn i en slags form for lockdown. I tillegg til dette kom også ryktene om 100% undervisning og eksamen digitalt over nett. Skole hjemmefra hørtes ikke så ille ut første gangen det ble nevnt for meg, men jeg fikk fort kjenne på hvor krevende det skulle bli å holde seg strukturert og motivert foran pc-en dag inn og dag ut hele semesteret. Dette gjorde at jeg til slutt falt litt ut av skolerutinene mine, og jeg orket rett og slett ikke å tenke så mye på skole. Etter hvert kom eksamensperioden. Da fikk jeg kjenne på at jeg ikke hadde hatt hodet på rett sted i det ene emnet jeg skulle ta eksamen i. Heldigvis var dette emnet førstemann i rekken og jeg fikk god tid til å lese meg opp på det i forveien. I tillegg hadde jeg ett av de mest spennende fagene jeg har hatt siden svømming i 8 klasse, Forbrukeradferd. Dette faget var det veldig lett å holde seg motivert i, da det var en ekstremt god foreleser som i tillegg underviste på en veldig effektiv måte for meg. Dette i tillegg til to andre fag som også var over gjennomsnittlig interessante ble dette semesteret fullført med glans.

Så kom omsider sommer, og buss for tog begynte å gå for fult. Som kundeveileder for VY er jeg da en av de som passer på at bussene går til tiden, og at kunder får tilstrekkelig informasjon om reisen etc. Dette var et deilig avbrekk fra en innestengt og grå hverdag foran datamaskinen, da mesteparten av arbeidet på jobb ble utført utendørs.

Så kom august og sammen med det, det mest krevende semesteret jeg har opplevd. Jeg fikk aldri helt fotfeste dette semesteret, og jeg var alltid i en slags form for limbo i alle fagene, mange forelesninger ble utsatt til neste dag, og jeg var sikker på at jeg kom til å droppe ut ved neste semesterstart. Derimot etter 3 mnd på gutterommet uten noen form for sosial omgang og motivasjon, fikk jeg endelig et «kick» med motivasjon og jeg begynte å ta igjen alle forelesningene jeg hadde gått glipp av tidligere og begynte gjennomføringen av alle eksamener.

I ettertid har det vært en veldig fin juletid med lite påkjenning til viruset for min del, og jeg er nå mer motivert enn før til å sette meg inn i rutiner for å overleve hjemmeskoletiden vi går i møte. Dette året ser veldig lyst ut da både oss studenter, og skolene ser ut til å ha utviklet et godt system for utdanningen over nett!