Hvordan DU kan skaffe deg den BESTE mentoren til DITT prosjekt!

Som Obi-Wan for Luke

Har du noen gang lurt på hvordan folk gjør det? Ikke noe spesifikt, bare hvordan folk klarer å gjennomføre et prosjekt? Svaret er sannsynligvis fordi de har hatt en MENTOR.

Det kan virke overvelmende for unge studenter, markedsførere, selgere eller forretningspersoner å danne nettverk. Det å ta det første steget. Bli sett på de relevante plattformene, og fortsette å bli sett. Det er skummelt, men når man først står i det med begge beina plantet på bakken av et godt nettverk, kan man klappe seg på skuldra – for da har man vært både modig, og man har et genuint konkurransefortrinn fremfor andre.

Kanskje en av popkulturens mest kjente mentorer Obi-Wan Kenobi her med Luke Skywalker. © Lucasfilm Ltd.

Det finnes et kurs …

Vi i Digital Markedsføring DIG 2103 har vært så heldige å få muligheten til å gjennomføre. Kurset kommer fra First Round og heter Networking basics. I Dette blogginnlegget skal jeg fortelle om dette kurset og hva det går utover og hvordan jeg og min ungdomsbedrift brukte mange av tipsene nevnt over for å skaffe oss en mentor allerede på videregående!

Kurset er delt opp i 8 moduler og det tar deg gjennom alt fra «basic» networking som: Hvordan sette opp en god linkedin bruker, hvordan du vil fremstå som profesjonell og hvordan nå ut til andre profesjonelle på effektive måter.

Modul 1: Hva slags proff vil DU være?

Denne modulen setter søkelyset på hvordan du kan gå fra å ha et student-mindset og transformere det over til et profesjonelt et. Et godt poeng de tar opp her som jeg selv ble overrasket over er at det ikke finnes et definert enkelt øyeblikk hvor man går fra å være amatør, til profesjonell. Det er noe som skjer gradvis, og det har sannsynligvis startet for oss alle. For eksempel: Å lage linkedin bruker og starte å skaffe forbindelser er en start på nettverksbygging og et profesjonelt tankesett.

Modul 2: Hvordan DU kan finne profesjonelle som passer i DITT nettverk?

Hva er et nettverk? Et nettverk er alle du assosierer deg med. Det vil si familie, venner, medstudenter og kollegaer. Folk som befinner seg i samme plattformer som deg. I denne modulen blir det presentert hvordan man bør gå fram, og hvordan det å gå fram ikke alltid vil fungere, og at man ikke trenger å være en perfeksjonist. Med dette mener jeg at det skal være lov å feile. Det er en del av min filosofi at man lærer uvurderlige mye mer om man feiler 2 ganger før man klarer det, enn om man klarer det med en gang.

Modul 3: Hvordan kan DU nå ut mer effektivt på linkedin?

Det første man bør tenke på når man skal nå ut til noen på en effektiv måte er å prinsipielt benytte seg av 5 hovedfaktorer: Empati, nysgjerrighet, takknemlighet, relevans og respekt. En god måte å ta kontakt på blir presentert i kurset så jeg anbefaler alle på det sterkeste å sjekke det ut. Det tar kun 40 minutter å gjennomføre!

Modul 4: Hvordan få et EFFEKTIV telefonmøte med personer i DITT nettverk?

For å holde et effektivt telefonmøte bør man igjen holde på de prinsippene som ble tatt opp i forrige avsnitt, og bruke disse for å kunne definere et tidspunkt, hvordan de vil ha møte, og evt få telefonnummer dersom det blir valgt telefon. Ved å bruke disse og de andre elementene som blir tatt opp i kurset vil det være mye enklere for DEG å ta initiativ, og det vil være mye enklere for en motpart å svare JA til møtet.

Modul 5: Hvordan lede et EFFEKTIVT møte!

Det er viktig å anerkjenne at ALLE samtaler er forskjellige, men de skal alle i samme retning! Med det mener jeg at det er mange steg og prinsipper du kan bruke i møtene dine. Disse stegene går som oftest ut på de fire fasene: 1. Første kobling. 2. Introduser deg i større detalj enn du gjorde når du tok initiativ til et møte. 3. Still de spørsmålene du har til motparten, og svar på spørsmål de lurer på. 4. Avslutt samtalen på en respektabel måte og ordentlig måte! Og i starten av samtalen handler det da også om å manifistere de 5 hovedfaktorene nevnt i modul 3 ved å proaktivt minne dem om hvem du er, forsikre deg om at dette tidspunktet enda passer, takke dem for tiden de investerer hos deg, aktivt stille spørsmål og lytte.

Modul 6: Hvordan fortelle DIN historie EFFEKTIVT.

Denne modulen kan veldig kort og enkelt summes opp ved å selv bare gjennomføre kurset, alt i denne modulen er kjemperelevant og det ville vært urettferdig å bare fortelle om noen biter av den.

Modul 7: Hvilket forarbeid bør DU gjennomgå?

Dette er et spennende spørsmål. Hva slags forarbeid gjør man før et møte? Hvordan gjør man dette forarbeidet? Og er det verdt det? Ja, det er verdt det. Ingenting er verre enn å tabbe seg skikkelig ut i et møte med en person som kan være uvurderlig til ditt nettverk, og som du kunne spilt en viktig rolle i nettverket til. Det er derfor veldig viktig å gjennomføre et grundig forarbeid.

Modul 8: Hvordan DU kan bygge et VARENDE forhold med DITT nettverk.

Å holde på nettverket sitt er viktig. Derfor er det kritisk å fortsette å ta tak for å holde seg synlig på de diverse plattformer som linkedin og andre lingnende digitale møteplasser. Ved å fortsette å holde seg synlig vil du være mer aktuell for personene i ditt nettverk. Enda en viktig ting er å aldri slutte å bygge nettverk, det finnes ingen for store nettverk i denne digitale verden. Så lenge du finner mennesker som er interessante for deg og nettverket du bygger, og du kan holde deg interessant til at andre vil ha deg i sitt.

GJENNOMFØR KURSET PÅ EGENHÅND OGSÅ

Husk at alt jeg nevnte i dette innlegget er kun små deler av kurset og jeg anbefaler du som leser å gjennomføre kurset slik at DU kan få en grundigere og bedre forståelse over hvordan man kan utvide nettverket sitt og skaffe en mentor.

Jeg ser nå at innlegget ville blitt litt langt om jeg skulle skrevet om mine erfaringer med en mentor, så derfor skriver jeg et litt kortere innlegg om det som kommer ut enten i natt eller i morgen.

Takk for at du leste! Håper du gjennomfører kurset.

Her er enda en link til kurset: https://first-round.teachable.com/

Bilde: https://momofilmfest.com/wp-content/uploads/2020/02/obiwan-luke-star-wars.jpg

OKR – Alternativene DU kanskje ikke viste om!

Men er de bedre enn OKR?

Har du også blitt frelst av tanken om at OKR muligens er det eneste systemet for vellykket gjennomføring? Faktumet er at det finnes mange alternativer du kanskje ikke har hørt om en gang!

OKR har blitt pratet om i lange tider. Røttene strekker seg faktisk helt tilbake til femtitallet da Peter Drucker introduserte begrepet «managing by objective». Grunnprinsippet bak OKR er ganske enkel egentlig. O-en står for «objective» og handler om hvilke mål bedriften ønsker å oppnå. KR står for «key results» og handler om hvilke fremgangsmåter man bruker for å oppnå målet. Dette høres veldig enkelt og greit ut, men det er likevel verdt å sjekke ut de andre alternativene fordi det fortsatt er så mange bedrifter som fortsatt bruker dem.  Siden den gang for lenge siden har OKR-systemet blitt integrert i mange bedrifter i verden. Og min egen foreleser Karl Philip Lund skriver om det i sitt innlegg hos Inevo i desember 2019. Der skriver han: «OKR bidrar til å forbedre internkommunikasjonen i selskaper ved at alles mål gjøres tilgjengelig for alle andre i selskapet. OKR erstatter ikke god ledelse og god bedriftskultur, men hvis du har fundamentet på plass så vil OKR løfte bedriften til neste nivå – hver gang.»

Er OKR da det definitive systemet for bedrifter? Er det noen bedre? Eller er alle dårligere enn OKR? Det skal vi gå igjennom i dette innlegget.

Det første alternativet til OKR som jeg skal presentere er KPI.

KPI. Tvillingbroren.

I korte trekk er KPI (Key Performance Indicator) en verdi som måler bedriftens ytelse opp mot organisatoriske hovedmål.

Ifølge Allan Wille, med-grunnlegger av «Klipfolio» så vil en god KPI vise motivasjon til å handle. Og ved å gjøre dette kan man stille spørsmål som «Hva er oppgaven?» «Hvordan måler man det?». Første spørsmål er et noglunde enkelt svar. Det er det bedriften baserer seg på. Selger man filmplakater er oppgaven å selge filmplakater. Neste er å svare på hvordan man måler. Og svaret på det er mer eller mindre definert i om oppgaven er definert nok. Er den definert nok vil det være målbart. Da gjenstår det å se om den målbare verdien (KPI-en) vil være nok til å motivere en handling. Og da vil man ha en vellykket KPI.

Hovedforskjellen her er at dette er ikke et system som OKR. OKR bygges rundt hele bedriften, men KPI er en verdi man bruker for å måle hvor effektivt en bedrift når sine mål. OKR måler ikke hvor effektivt en bedrift når sine mål, den måler hvordan en bedrift skal nå sine mål. Begge systemene tar nok det andre systemets målingsfaktor til betraktning, men at de velger å vektlegge systemet annerledes. KPI er også det største rivaliserende systemet til OKR basert på det faktumet at de er så like som de er men at de fortsatt legger fokuset sitt på forskjellige punkter.

Det neste alternativet er KRA.

KRA. Lillebroren.

KRA står for «Key Result Areas». Og dette systemet setter søkelyset sitt på mindre lister over forskjellige mål som skal veilede individet i bedriften til å gjøre jobben riktig. I KRA-systemet kan man se effektive løsninger for mindre bedrifter. Eller i forskjellige avdelinger hos større bedrifter. Hovedfokuset ligger i den individuelle arbeideren slik at hvert individ får kartlagt nøyaktig hva de skal gjøre, derfor vil dette være en effektiv system-løsning for nye bedrifter med få ansatte som har mye jobb foran seg. Målet med KRA er det samme som OKR, å maksimere effektiviteten. OKR fokuserer derimot på hvordan bedriften i sin helhet vil kunne nå målene sine. Det kan bli vanskelig for en bedrift som bruker KRA-systemet er å måle hele denne ytelsen dersom det blir for mange individer og for få muligheter til å måle. Derfor vil det være smartere i en større bedrift å istedenfor å bruke OKR i bedriftens helhet, og eventuelt benytte seg av KRA i avdelinger eller mindre sektorer.

Det siste alternativet er MBO.

MBO. Diplomatisk søskenbarn.

Hele tanken bak MBO er å kunne tilfredsstille sjefer og ansatte sammen mens de oppnår bedriftens mål på best mulige måter. Denne ble utviklet av samme personen som utviklet OKR. Dette kan på en måte se ut som en avtale som en fagforening ville stått bak for å få frem den beste avtalen til de ansatte. Dette systemet setter også stort fokus på klare og tydelige retningslinjer for alle roller i bedriften. MBO fokuserer på 5 steg som må tas av bedriften som er nødt til å følges for å få et vellykket system.

  1. Første steg handler om å kunne fastsette et mål, eller å gå over tidligere mål for å justere eventuelle mangler/feil
  2. Andre steg handler om å introdusere det nye målet for de ansatte. Akronymet SMART (Specific, measurable, acceptable, realistic, time-bound) ble brukt av Drucker da han den gang presenterte systemet for første gang.
  3. Tredje steg handler om å sette de ansatte i definerte roller slik at de ansatte vet hva de skal gjøre.
  4. Fjerde steg handler om å overvåke arbeidsprosessene for å se om ting går som det skal eller om det går galt.
  5. Femte steg handler om å evaluere å potensielt belønne de ansatte og eventuelt gå over ting som gikk galt for å kunne gjennomføre en vellykket arbeidsøkt senere.

Til ettertanke er de forskjellige systemene veldig like, men med ulike fokuspunkter. OKR er tilsynelatende den smarteste løsningen. Vi ser mange store bedrifter som Netflix, Spotify, Amazon, Twitter og LinkedIn bruker OKR.

Syns du OKR er det definitive gjennomføringssystemet?

Kildehenvisning:

Karl Phlip Lunds innføring i OKR-systemet: https://inevo.no/blogg/okr-et-system-for-gjennomforing/

Allan Willes innføringsvideo i KPI-systemet: https://www.youtube.com/watch?v=HJNHT_1aUao

Informasjon om KRA: https://www.smartsheet.com/content/key-result-areas

Informasjon om MBO: https://www.investopedia.com/terms/m/management-by-objectives.asp

Hva er egentlig greenwashing?

Første gangen jeg gikk inn for å lese om greenwashing gikk det skikkelig inn for meg hva dette egentlig betydde. Jeg ble jeg rett og slett forskrekket over at noen kan juge på seg bragd om å være mer miljøvennlige enn de egentlig er. Ikke misforstå meg, hva enn man kan gjøre for en mer bærekraftig framtid, jo bedre, men å si at man er mer bærekraftig enn man egentlig er ser jeg hvertfall på som ekstremt uærlig

Greenwashing er et begrep som etter min forståelse blir brukt i hovedsak på bedrifter som bruker mer tid, penger og ressurser på å vise hvor bærekraftige man er fremfor tid, penger og ressurser man faktisk bruker på å være bærekraftig. Lang og vanskelig setning, men det illustrerer godt hva jeg legger i begrepet.

I en artikkel for Medium.com skriver Leyla Acaroglu at ifølge Cambridge Directorary så er greenwashing begrepet designet for å få folk til å tro at bedriften gjør mer enn det egentlig gjør. Dette illustrerer godt hvordan jeg har forstått begrepet i tillegg.

Men det får en til å tenke på hva man kan gjøre for å hindre greenwashing? Straight off the bat ville jeg foreslått lov pålegging til å kreve legitimering på de bærekraftige tiltakene som bedriften skryter av at dem tar, og at det er konkrete referanser til eksakt statistikk på påstandene.

Det er også viktig å anerkjenne at det er mye greenwashing som ikke forekommer med vilje, at bedriftene rett og slett ikke tenker over at det kan presenteres som greenwashing fra publikum på utsiden. I disse tilfellene er det viktig å snakke om greenwashing slik at flere blir bevisst problemet. Selv om det ikke direkte har en negativ effekt på selve miljøet, så kan det male et bilde for verden utenfor bedriften som gjør at alle gjør flere miljøbevisste grep enn det som egentlig skjer.

Greenwashing har kanskje ikke katastrofale utfall, men det er noe vi alle bør jobbe imot da det kan male falske bilder om hvordan bedriftenes kamp for bærekraftighet er!

Takk for at du leste!

Referanser:

Acaroglu Leyla. 2019 «What is Greenwashing? How to Spot it and Stop it.” Medium. https://medium.com/disruptive-design/what-is-greenwashing-how-to-spot-it-and-stop-it-c44f3d130d5

Reflekterende tanker på del 2 i Digital Markedsføring

Det er nå en dag igjen til eksamensinnlevering i andre bulk av dette emnet og jeg må si at jeg har lært veldig mye spennende. Det har også vært ekstremt givende å kunne lære mer og forstå mer om bærekraftighet og hvordan et bredt fokus på det kan gjøre en forandring. Kurset startet for min del midt i en flytteprosses. Dette var noe som gjorde det litt vanskelig å følge med i timene etc da jeg ikke hadde internett i starten av oppholdet, og jeg måtte belage meg på pensum, som overraskende nok gikk helt fint! Jeg liker å tro at jeg er en person som syns forelesninger er veldig lærrerike, og føler jeg tar i meg mest lærdom gjennom dem. Så jeg ser fram til å kunne følge med på forelesningene fra start ved neste bulk 😊 Jeg har satt ekstra stor pris på at denne delen av emnet fokuserte så mye på bærekraftighet som det gjorde, det har åpnet øynene mine for emner og temaer jeg tidligere ikke fokuserte så mye på. For min del har det vært veldig interessant å lære om temaer som grønnvasking. Dette er noe jeg har lest mer om på fritiden og det er veldig interessant hvor mange som sier noe, men som faktisk yter noe helt annet. Det har også vært interessant å lære om bærekraftige markedsstrategier. Dette temaet spesielt på grunn av fokuset noen av bedriftene tar i å faktisk gå inn i seg selv og endre rutiner og i enkelte tilfeller hele forretningsmodellen. Dette er faktisk noe som nevnes i eksamensoppgaven gruppen min skriver om i denne bulken! Vi ser at hele 80% utrykker bekrymring rundt miljø og bærekraft i en forskningsartikkel fra BI (Silseth Pål Rasmus, 2019.) Og slik jeg ser det så er jo dette en god ting, det første steget mot endring er jo å anerkjenne problemet. Videre i artikkelen skriver Silseth at vi forbrukere alltid velger produkter som gir det største nytteverdien for oss selv. For meg betyr dette at vi alltid kommer til å velge utifra hvilken variabel som veier tyngst, for noen er pris en viktig faktor, og for andre er det noe annet. Som for eksempel nivået på hvor bærekraftig produktet er. Det pratet mye om at produkter som er bærekraftige er dyrere enn andre produkter, så da ender kundene opp med å måtte velge mellom alternativene som er økonomisk gunstige, eller alternativene som er mer bærekraftige og miljøvennlige. Dette er en veldig interessant problemstilling som har fått meg til å tenke mer kritisk over valg jeg tar når jeg er på butikken, eller når jeg handler. Hele denne bulken har fått meg til å tenke mer kritisk over valg jeg tar daglig, og det føler jeg har beriket hverdagen min. Jeg gleder meg veldig til neste bulk med Digital Markedsføring og satser også på å blogge mer denne gangen! Takk for at du leste! 😊 Rereranse: Silseth Pål Rasmus, 2019. «Velger du Bærekraftige varer?» https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2019/06/velger-du-barekraftige-varer

Influensere som bidragsytere i påvirkningsprosessen

Vi har i den siste tiden sett økende bruk av influensere til å markedsføre produkter. Dette kan være en lur måte å skaffe seg oppmerksomheten til flere titalls tusen personer i den yngre generasjonen. Vi ser veldig profilerte influensere inngå sponsoravtaler hvor de lager innlegg på sine sosiale medier plattformer mot penger eller andre former for betaling som gratis varer etc. Plattformene som brukes kan være mange, men det varierer i hovedsak mellom Instagram, Twitter, Youtube, Facebook, Twitch og i noen tilfeller, Linkdin.

Ved å benytte seg av sponsoravtaler med influensere vil de enda sterkere bryte barrierene til den yngre generasjon. Det er da to forskjellige typer influensere som kan kontaktes, det er de som har godt fotfeste hos ungdom flest som: «Kong Halvor», «The Kåss Furuseths» «Harm og Hegseth», Kanskje «Kristin Gjelsvik», eller den kontroversielle «Sophie Elise». Ved å kombinere noen av disse navnene med «grønne» influensere som: «fattig student», «stinesgarderobde», eller «altjegkan». Fattig student er vel og merke ikke nødvendigvis en influenser med fult fokus på bærekraft, men med tanke på hennes fokus på matsvinn og å bruke så mye som mulig av maten hun bruker, kan hun på sett og si anses som noe av en «grønn» influenser.

Det er veldig spennende å tenke seg til hvilken grad influensere kan fremskyve et produkt. Vi ser dette i klart lys i de kontroversielle sakene med Sophie Elise. Der hun gjentatte ganger har assosiert seg og promotert merker og produkter som har blitt sett negativt på fordi de fremmer et urealistisk kroppsbilde.

Ser man derimot forbi disse sakene kan et godt gjennomført partnerskap med en influenser ende opp med gode resultater for begge parter involvert, men ikke minst vil det ha hjulpet bedriften underveis i påvirkningsprosessen.

Takk for at du leste!

Avsluttende tanker om første del av Digital Markedsføring

I dette emnet har jeg lært mye. Jeg har relevant kunnskap og ikke minst, uvurderlig innsikt i hvordan digitaliseringen av markedsføring og økonomi.

I denne delen av kurset har jeg lært ekstermt mye om det som kan forventes av meg i et arbeidsliv der min portefølje ligger i plattformene jeg tar del i. Blogging og generelt vedlikehold av den har gitt meg et nytt syn av hvilken utfordrende, men samtidig spennende hverdag jeg går i møte. Innsikten jeg nå har i Google Analytics og Google Tag Manager har jeg også fått se verdien i. Jeg er ikke på langt nær så lommekjent som jeg ønsker å være i disse verktøyene, men jeg er fornøyd med hva jeg har lært hittil og ser frem til det jeg skal lære i fremtiden.

Allerede fra første forelesning har jeg lært mye om de forskjellige studieteknikkene. Selv om det til tider har vært litt vel mye fokus rettet mot studieteknikk fremfor pensum, føler jeg at det har gitt meg en fordel i studiet.

Tidlig i forelesningene lærte vi også mye om plattformer, og hvordan en verden kan se ut dersom plattformer blir det nye «arbeidsmarkedet». Vi hadde også om kunstig intelligens, noe jeg syns er ekstremt interessant, og som jeg skrev et blogginnlegg jeg etter min mening syns er mitt beste hittil. Vi har også lært om 3D-print og VR, noe jeg også har hatt mye nytte av å lære om siden 3D-print rett og slett er den mer økonomisk gunstige formen å lage ting på (hvertfall på god vei til å bli det). Og VR er den definitive nye «store» formen for underholdning etter 3D-brillenes debut. 3D-Print åpner for store muligheter i f.eks. en flyktning leir da 3D-print har vist seg å kunne bygge flere hus om dagen.

Vi har også fått lære om transaksjonskostnadder, og hvordan å minke dem. Vi har lært om nettverkseffekter, increasing returns og blokkjeder og kryptovalutta. Alt dette med ekstremt relevante eksempler som har økt forståelsen min for tema.

Jeg er stort sett fornøyd med første del av kurset. Bloggingen har krevd mye av meg, og jeg har kanskje skrevet litt kort og ikke brukt bilder. Jeg er derimot fornøyd med bloggen min og meg selv, fordi jeg satt meg som mål fra første blogginnlegg at denne bloggen skulle fungere som en lett innføring i temaene vi har om på skolen, slik at nye studenter skulle kunne forstå det lettere.

Takk for at du leste! Gleder meg til å komme med flere blogginnlegg i neste del av kurset!

Vil blockchain overta?

La oss lære noe sammen, jeg har ingen anelse om hva blokkjeder er. Vi skal ha om det i forelesning i morgen, og har fått i oppgave å skrive blogginnlegg om blokkjeder og hvordan de kan brukes i Norge. Jeg kommer da til å skrive i 2 sekvenser, en før og en etter forelesning.

Slik jeg har forstått det er en blokkjede en veldig avansert oppskrift, men med en ganske enkel og forståelig baktanke. En blokkjede er (overraskende nok) en kjede av blokker. Og hver av disse blokkene sitter med et stykke informasjon i. De har også to identifikasjonsnummer. Ett identifikasjonsnummer som viser forrige blokk i kjedens nummer, og den gjeldende blokkens nummer. Dersom en blokk er først i køen har den ikke 2 identifikasjonsnummer, kun det ene nummeret som identifiserer gjeldende blokk. Denne blokken kalles for genesis-blokken!

Fordelen som presenteres tydeligst for meg er et eksempel som ble tatt opp i dagens forelesning. Dersom en musiker hypotetisk sett produserer en hit sang vil han måtte betale penger til en produsent, en manager, en advokat, og eventuelle streamingtjenester. I dette eksempelet var det streamingtjenesten «choon» som mer eller mindre betaler artistene underveis mens musikken deres blir streamet. Når jeg så dette, tenkte jeg «Men dette virker jo litt rart, skal man betale per sang man hører på?» Tydeligvis ikke, man betaler det samme i mnd som man gjør hos spotify. Da får man «noter» som de kaller det – som går direkte fra din egen blokk og inn i blokkene til bandet eller artisten man hører på.

Når jeg skal tenke over hvordan dette kan bli implementert i Norge så kan man jo se mange muligheter, men også mange hinder. Det største hinderet av dem alle er jo om det er økonomisk gunstig å gå gjennom med dette i større sektorer i økonomien vår. Tar man Oljegravingen for eksempel, det er 9 stk som sitter på toppen i den sektoren, og da er det jo dem som sitter med makten på hvordan den sektoren kommer til å utvikle seg, samme kan man jo se på banker. Banker er det første som ble nevnt i messengerchatten til kollokviegruppen min. Det var bankene som kunne komme til å bli rammet, men hvor ender vi opp da? Uten banker er det ingen å skaffe huslån hos? Det jeg prøver å si er at det kommer til å skape så ufattelig store og vanskelige valg som jeg rett og slett ikke har troen på at noen kommer til å ha makt nok til å ta. Om det skjer så er det jo spennende å tenke på hvordan det kunne blitt, men jeg personlig tenker at dette er et veldig drastisk steg å ta, som vil ta mange år å avgjøre for så å bruke mange år på å implementeres.

Det å benytte seg av en blockschain løsning er mys sikrere, fordi man kan se dersom none har tuklet med blokkene, men utifra det jeg har lest og hørt om det hittil så er jeg ikke overbevist helt enda. Det kan være at jeg rett og slett ikke har lest nok om det enda, eller bare ikke helt forstår, men om jeg skifter mening vil jeg dele den her på bloggen i et nytt innlegg! Takk for at dere leste.

Eksempelet jeg brukte var fra dagens forelesning og er fra en promoteringsvideo for musikkstrømmetjenesten «Choon». Linke til videoen ligger her: https://www.youtube.com/watch?v=ruy3H1lPhEE

Harry Potter og Ekkokammeret

Et ekkokammer er noe som har skremt meg siden videregående. Tanken på at man rett og slett kun får tilført seg informasjon om ting en syns er interresant er usunt for alle i et samfunn.

Et ekkokammer er noe som oppstår når algoritmer og cookies får flomme fritt. Algoritmer tar opp hva en person liker, hva de leser, hva de ser på – og skreddersyr annonser og andre anbefalinger til den personen. Når dette skjer over lengere tid vil personen kun få opp anbefalinger etc om ting dem allerede liker. Det vil da ikke komme inn ny informasjon. I en fagartikkel utgitt av NDLA skriver de: «Begrepet ekkokammer blir brukt om en situasjon hvor informasjon, ideer eller oppfatninger blir forsterket gjennom repetert kommunikasjon innenfor en avgrenset gruppe.«

Det som er skummelt med dette er at man ikke får informasjon man bør se for å kunne reflektere over emner selv. La meg presentere et eksempel i veldig vage trekk: Du har søkt opp Høyre sin politikk i et tema fordi du er enige med dem om et spesifikt tema som betyr mye for deg, men du har ikke et likt syn som dem ellers – eller noe særlig interesse i politikk. Hvis du leser om dette temaet ofte vil algoritmene ta opp dette og fore deg med mer høyrepolitikk, og mindre politikk fra andre partier. Jeg tar ikke noe standpunkt i at Høyre sin politikk nødvendigvis er dårlig, men det er usunt å kun lese seg opp på kun EN side av en sak og ikke anerkjenne de andre sidene.

Ordet ekkokammer illustrerer at ting man selv søker og ser på lager ekko og man fortsetter å få tilsvarende informasjon i uttalige bølger.

Til å avslutte vil jeg si at ekkokamre kan ende opp med å fungere destruktivt mot menneskene som havner i dette. Det er heller ikke noe som man bør prøve å utnytte da det rett og slett hemmer oss i utviklingen som et samfunn.

Kilder: https://ndla.no/nb/subject:14/topic:1:185588/topic:1:185591/resource:1:72573?filters=urn:filter:94dfe81f-9e11-45fc-ab5a-fba63784d48e

Hvor brukervennlig er nabobil?

I dagens blogginnlegg ble vi utfordret til å finne en plattformtjeneste. Og siden de spurte så pent har jeg valgt en plattform som i bunn og grunn er norsk.

Nabobil ble startet i 2015 og eies idag av Getaround som også driver driver med utleie av privatbiler andre steder i verden. Nabobil ble kjøpt opp av dem i 2019 for omtrent 12 millioner dollar. I 2019 hadde nabobil 180.000 brukere og 7000 biler registrert ifølge E24: https://e24.no/naeringsliv/i/naV4VJ/amerikansk-bildelingsgigant-kjoeper-nabobilno-for-over-100-millioner.

Prinsippet med nabobil er kjempeenkelt. Man kan registrere seg som utleier og leie ut egen bil, eller så kan man registrere seg som leietaker og leie privatbiler. Dette er en kjempekjekk løsning for folk som skal flytte eller om man kun skal kjøre seg en tur på fjellet for eksempel. Det er derimot noen krav brukerne er nødt til å oppfylle dersom de skal få lov til å leie/leie ut biler med nabobil.

I pensumboken vår står det om transaksjonskostnader. Det var også temaet i dagens forelesning. Når man snakker om transaksjonskostnader deler man de ofte inn i 6 forskjellige kategorier.

  • Søkekostnader
  • Informasjonskostnader
  • Forhandlingskostnader
  • Beslutningskostnader
  • Evalueringskostnader
  • Tvangskostnader

Søkekostnadene går ut på hvorvidt det er enkelt eller vanskelig å finne alternativene man leter etter. På nabobil kan man for eksempel filtrere og sortere bilene etter hvor de befinner seg, hvor billige de er og hva slags merker de er av. Så i denne kategorien føler jeg nabobil er veldig effektive, og gjør en god jobb. For informasjonskostnadene varierer det litt fra bruker til bruker, det er så klart minimumskrav til hva man skal oppgi av informasjon på bilene, men utleierne bestemmer deretter selv hvor mye informasjon de velger å oppgi. Forhandlingskostnadene går ut på hvor fast prisen er. Hos Nabobil avhenger ting for det meste fra selger til selger, men man kan se at det er billigere å leie seg en toyota corola kontra en Tesla P3D. Beslutningskostnaden omhandler om det er faktorer som kan gjøre det vanskelig å ta en beslutning. Dette er noe Nabobil ikke direkte kan påvirke da forskjellige leietakere ser etter forskjellige ting hos utleierne. Evalueringskostnadden tar for seg eventuelle hevelser av leieforholdet eller kompensasjon. Hos Nabobil sitter begge ender på diverse plikter og rettigheter brukerne må forholde seg til. Nabobil strever for at ting skal være enkelt, og de forskjellige rettighetene og pliktene står skrevet i kontraktene partene skriver under da de inngår en leieavtale. Avslutningsvis kan man se på tvangskostnader som en form for uenighet mellom partene. I mitt tilfelle har ikke jeg opplevd noen slike former for konflikter, så om jeg skulle blindt antatt noe så vil jeg tro at man enten kommer til en rask enighet eller så finner man seg andre brukere å samarbeide med.

I sin helhet handler Nabobil om å tilby billige og enkle alternativer til de som trenger å leie bil. Slik at de slipper å betale ekstra for en avtale hos for eksempel Avis. Dette til alle slags formål fra flytting til fjelltur. Etter det jeg har erfart, hørt og lest gjør Nabobil en sterk jobb ved å tilby færrest mulig transaksjonskostnader for kjøperen, som da gjør dem veldig kundevennlige:)

Takk for at du leste!