Reflektering rundt bulk 3 – Med KP og E-Varehandel!

Innledende tanker

Da jeg fikk høre at vi skulle lage en nettbutikk til eksamen ble jeg spent. Jeg tenkte på forskjellige ting jeg kunne tenke meg å selge. T-skjorter med kule design kanskje. Eller bare lage en nettbutikk uten et faktisk produkt. Men slik ble det ikke da den ene på gruppen min hadde en ganske kul ide!

Oppstart, strategi og produksjon

Jeg og gruppen min bestemte oss etter et møte på zoom at vi skulle lage en egen bedrift, og vi skulle selge glassalbum som var inspirerte av Spotify glassalbum. Vi gikk over forskjellige strategier på hvordan vi skulle produsere dette produktet. Dropshipping var veldig tidlig veien vi forventes oss å gå. Dog fant en av gruppemedlemmene ut senere at dette ville ha en leveringstid på godt over én mnd. Samt var det ingen vesentlig garanti for at produktet kom i uberørt tilstand, og det ville ta enda en måned i etterkant av det dersom produktet ble mottatt med defekter. Vi bestemte oss derfor for å gå for en løsning vi selv døpte en: «DIY-løsning». Vi endte opp med å kjøpe bilderammer fra Claes Ohlsson på 18x24cm. Dette gjorde vi fordi disse målene passet godt til designet vi hadde forventet oss. Under ligger et tidlig eksempel på et design-forslag.

Vi viste at konkurransen ville være skarp siden vi valgte å bruke en slik løsning. Hvertfall når det finnes en annen norsk nettbutikk som selger lignende produkter som ikke tegner og skriver tekst og elementer for hånd. Dette gjorde at vi måtte spille på andre faktorer. Vi la oss lavere prismessig, gikk ut ifra at vi skulle kunne levere raskere til kunden og holde god kontakt med kunder fra øyeblikket de sendte inn bestilling og helt til etter produktet var mottatt. Kundeservice skulle i hovedsak gå over Instagram fram til bestillingsøyeblikket. Etter bestilling skulle kundeservice- og oppfølgning gå over mail, med mindre kunden henvendte seg til oss over Instagram på eget engasjement.

Designet er designet av meg og det er av hensynsmessige årsaker så eget som jeg kunne designe det. Jeg ville vike unna å kopiere layoutet til Spotify så jeg valgte å designe uten hjertet på høyre side av glasspanelet.

Når det kom til produksjonsprosessen så valgte vi som nevnt tidligere å produsere for hånd. Vi møttes på skolen uken etter lanseringen for å produsere varer. Jeg så da at det var litt mer synlig på produktene at det var DIY, men det var for sent til å gjøre noe med. Hovedsakelig var planen å bruke hvit tusj for å tegne designelementene og tekst på glasset, og bruke et sort ark som bakgrunn for å fremheve det hvite, men vi så at dersom vi brukte sort tusj kunne vi få det til å se mye jevnere ut på linjene og bokstavene. Vi kunne også da bruke det hvite papiret som allerede stod i rammen som hvit bakgrunn for den sorte tusjen. Dette gjorde produktet mye bedre.

Vi la også merke til at glassplatene fra rammene vi hadde kjøpt hadde slitte kanter som gjorde at vi ikke kunne selge glassplatene på en «stand» som vi tenkte å produsere fra treklosser som vi skulle male sort. Vi var dog nødt til å bruke rammene også da de slitte kantene kunne kutte kundene på fingrene, og det var eventuelle klager vi ville holde oss foruten.

Shopify og Markedsføring

Når det gjaldt oppsettet av nettbutikken så var jeg ikke med. Vi fordelte oss på tre og to. Hvorav to av oss skulle jobbe på nettbutikken og Shopify, og de tre andre skulle fokusere på markedsføringen. Jeg var en av de som jobbet med markedsføringen. Jeg satt opp Facebook konto, Instagram konto og linket disse med Shopify brukeren vår. På denne måten kunne vi sammenligne data fra de forskjellige. Jeg designet også logoen vår som brukt på alle sosiale medier og i nettbutikken.

Personlig er jeg veldig fornøyd med hvordan denne logoen ble. Det kom tydelig frem i flere designelementer at den fungerer veldig godt med produktet vi selger.

Videre gikk vi inn for en markedsføringskampanje som fokuserte på å publisere eksempler på design for inspirasjon. Vi publiserte mer eller mindre daglig. Vi delte Instagram brukeren og Facebook brukeren med venner og kjente for å spre ordet om lansering, og vi startet også et nedtellings-event på Instagram brukeren vår for å skape engasjement blant de som allerede fulgte oss på Instagram. Planen var også å engasjere influensere i lanseringsprosessen, men siden det ble knapt med tid valgte vi å utsette markedsføring med influensere til etter eksamen

Baktanken var å benytte seg av flere influensere som hadde mindre følger baser og på denne måten ville vi få minst mulig kostnader for det vi mente ville bli mest mulig synlighet. Ved bruk av influensere som ikke hadde så mange følger kunne man luke fram de som kun ville bedt om gratis produkter fremfor gratis produkter og en avgift.

TikTok var også noe vi planla å bruke tid på. Vi bestemte oss tidlig for å spisse fokuset mot yngre som ungdom og unge voksne. TikTok brukes ekstremt mye av mennesker i denne aldersgruppen og med godt gjennomført innhold kunne «for-you» algoritmen til TikTok spredt innholdet vårt som ild i tørt gress. Jeg syns å markedsføre med TikTok var en genial ide, og det kan nå enda lengere dersom man bruker TikTok markedsføring sammen med influenser markedsføring

Avsluttende og reflekterende tanker

Personlig føler jeg at muligheten til å lage nettbutikk som en del av eksamen har vært kjempespennende. Det har åpnet øynene mine for hvor enkelt det kan være, og hvor avansert det kan være. Mer spesifikt syns jeg det har vært interessant i å få innsikt i nøyaktig hvor enkelt det er å opprette en nettbutikk, og hvor overkommelig det kan være å designe en fin, oversiktlig og effektiv butikk! Det skulle også vise seg hvor vanskelig det er å synliggjøre seg selv. Min observasjon på dette er at det er mye krefter som må til for å blåse opp skikkelig. Dette er noe jeg tar med meg videre mens vi jobber på nettbutikken, eller til prosjekter som dukker opp ved senere anledninger. Jeg føler jeg har fått bruk for ting jeg har lært tidligere på studiet som markedsføring og forbrukeradferd. Samt enkel kunnskap fra videregående!

Oversettelse av dybdeinnlegg!

Dette er et blogginnlegg som er skrevet av Jeff Bullas i 2016. Jeg har kun oversatt og endret ordflyten til å fungere bedre på det norske språk. Ingen av påstandene i dette innlegget er mine egne, jeg har kun gjort små justeringer.

Det var en invitasjon

Det var skrevet med et par skrivefeil og av noen jeg ikke hadde noen kjennskap til. Det var nesten så jeg ignorerte det hele.

Jeg syns du gjør en storartet job med bloggen gin og jeg hpoer du kan dele det hele med bedrifter her på New Zealand… Kan du gi meg litt informasjon angående prisene dine?” Fordelene ved å jobeb hardt med å lage og utgi på nettet begynte å vise sine goder.

Den gangen hadde jeg laget og publisert innhold i rundt 2 år. Twitterbrukeren min hadde rundt 20 000 følgere og var målsatt på å spre ordet om makten som sosiale medier hadde ut I verden. Ett blogg- og ett twitterinnlegg av gangen.

Digitalt og verdensdekkende innhold var avgjørende for å definere et personlig brand. Det var som en åpenbaring.

Men det er mer enn BARE innhold

Det var en samtale over et glass vin. En samtale jeg sent vil glemme.

Det var en gang i Italia. Jeg hadde spurt om hvorfor jeg hadde blitt bedt om å holde foredrag i et land som var lengere enn 12,000 kilometer unna hjembyen. Det hadde tydligvis blitt satt opp via et foredragsbyrå,en venn eller en forretningsrefferanse. Så hvorfor? Svaret var like enkelt som det var minneverdig.

«Vi så deg hvor som helst»

Den gjennomgripende innholds og markedsføringsstrategien vi hadde lagt blod, svette og tårer i gjennom lange tider fungerte.

Deretter kom jeg over den årlige Edelman Trust Barometer rapporten som stod innsikten ved middagen i ryggen. Hvis innholdet eller brandet blir lagt merke til kun én gang vil troverdigheten ligge på rundt 6%. Hvis man blir lagt merke til mellom 3-5 ganger går prosenten helt opp til 60%

Å være allstedsnærværende på nett er avgjørende for oppbygging av tiltro til et brand. Lang historie gjort kort så betyr det at det ikke bare er innholdet som publiseres som er det som øker oppmerksomhet til et brand. Det er mye mer enn som så.

Data definerer DITT brand

Så innhold er altså ikke den eneste faktor.

Maskinene og systemene leter etter deg aktivt blant innlegg, tweets, i søkemotorer, og i digitale aviser og nettsider. Legges du merke til?

Teknologien måler og evaluerer nå støyet som skapes på nett. Dette har bragt influenserene inn i markedsføringsmiksen og er nå et faktisk mer enn kun en kortlevd trend viser Google Trends.

Markedsføring med influensere er IKKE nytt.

Massemedia har dyppet tærne sine i havet av idretts- og popkulturs personligheter i flere tiår alt. Det er derfor Nike har signert ambassadør-, og sponsoravtaler med personligheter som Tiger Woods og LeBron James.

Minecraft har benyttet seg av influencermakt fra det stigende youtubemiljøet for å øke salget i mange år allerede. Årskonferansen deres, MineCon tar også fokus på å vise unge lidenskapelige spillere hvordan de også kan starte å lage innhold til deres egne youtubekanaler. Dette har gjort at Minecrafts omdømme har spredt seg som ild i tørt gress og gjort minecraft til et av de største spillene i verden, kanskje til og med dét største. Samt at det er et av spillene som drar inn flest seere til gamingkanaler på youtube.

Så konseptet om influensere er ikke nytt. Det er bare mediumet og motivasjonen som har altret seg.

#1. Influensere er ikke BARE på youtube.

De er på Twitter, Instagram, TikTok, Snapchat og personlige blogger.

I et nylig innlegg på Buffer illustrerte makten som instagrambaserte influensere hadde til å selge moteprodukter. 50 influensere ble brukt for å vise fram én kjole fra Lord and Taylor. Kjolen ble utsolgt over helgen.

#2. Økingen av Influencerteknologi

For å holde det ryddig og enkelt bryter vi teknologien ned i to grupper: Platformer og verktøy.

Vi kan skille mellom verktøy og plattformer på denne måten:

Verktøyene kan bli brukt fil å finne forskjellige influensere rundt content og de sosiale media og generelle media. Plattformene er hvor du registrerer deg for å komme i kontakt med brands med influensere og ha kontroll over prosessen, men noen ganger er de kombinerte.

Plattformer

Det er mange plattformer som er kjekke for å finne influensere. De fleste av dem er sosiale medier som Instagram, Youtube og LinkedIn. Men disse plattformene kan også hjelpe i søket etter influensere.

Verktøy

Influenseres verktøy er maskineriet bak researchen man gjør i bakkant. De kan hjelpe med å identifisere hvem som skriver blogger, og viser hvilke influensere som gir lyd fra seg i alle emner og temaer.

3 verktøy som er kjekke å ha kjennskap til:

  1. BuzzSumo
  2. Traackr
  3. Followerwonk

#3. Tradisjonell digital markedsføring er mindre effektivt.

Teknologien bak «ad-blocking» og forbrukeradferd begynner å bli en meget stor trussel for dem som fortsatt yter tradisjonell digital markedsføring. «Banner blindness» i tranidsjonelle  nettsider er et faktum. Dataen viser også at kun 2.8% av de som surfer på nett syns at «ads» er relevante. Her er noen faktaer som blir tatt opp i et «hubspot innlegg» som viser nøyaktig hvor store disse endringene er.

  • Ad blocking så en vekst på 41% på global basis de siste 12 månedene. (Kilde: PageFair)
  • Det er nå 198 millioner aktive ad-block brukere rundt omkring i verden. (Kilde: PageFair)

Dette leder til at innfødt markedsføring, sponsoravtalt innhold og influensermarkedsføring blir noe av den mest effektive måten å nå målgrupper og segmenter på.

#4. DU er nødt til å betale dem

Det er forskjellige meininger om dette, men en influenser har gjort seg fortjent til belønninger. De legger mye tid, blod svette og tårer i det for å utvikle ekspertise og omfang over flere år.

Bare fordi mediumet har endret seg betur ikke det at det bør være gratis, men internettet har laget og forventet seg en slags gratiskultur.

Nike og andre kjente varemerker betaler ekstremt mye penger for synlighet i massemedia fordi de vet at det fungerer. Nijse influensere som er på Instagram, Youtube, Snapchat, TikTok og Twitter kan være veldig effektive i byggeprosessen til et brands engasjement og tillit til sin målgruppe/segmenter.

Den økte bruken av influenser plattformer som brukes for å tilknytte influenserene holder på å endre hele opplegget. Bruken av mobilapper som for eksempel «Tribe» gjør det enkelt og greit å same influensere og agenter sammen.

#5. Influensere er ikke bare journalister

Journalister var en gang de førse media «portvokterene». Med det mener jeg at det var dem og redaktørene som styrte hva som ble skrevet om eller ikke i mediene. Mange PR bedrifter, digitale byråer og brands behandler enda influensere kun som journalister, og det skader dem.

Det er nemlig en stor forskjell!

En journelist blir betalt av en avis eller en annen mediekilde for å skrive om begivenheter som skjer akkuratt nå i din by eller andre steder i verden. De får betalt for akkurat denne jobben. De får time- eller månedsbetalt for å skrive om disse begivenhetene. Noen jornalisters betaling blir til og med målt i antall ord de skriver.

Influensere blir ikke betalt på denne måten

De tjener penger på bloggen deres, produktene deres, eller av de som de inngår sponsoravtale med. Det er på tide å stoppe å ta dem for gitt.

#6. Det handler om nisje innflytelse

Kim Kardashian er populær for populæritetens skyld.

Hva er hennes ekspertise? Å være populær. Hva kan hun tilby? Gigantiske, ekstreme, morbide mengder publisitet. Det er synlig og åpenbart.

Men nå er det big-data maskiner som kan finne årer med gull i mindre men globale nisjer som tidligere har vært helt skjult.

De blir sett på som eksperter på temaet. De har også høyere engasjement blant følgerene sine da de også er fokusert på å lære bort fremfor kun å bare tilby underholdning. Ofte har de også ikke massevis av følgere på sosiale medier men fortsatt en sterk innflytelse innenfor gruppen de tilhører.

De kan også bli funnet på twitter.

For å hjelpe med å skalere nisje innflytelse vil du være nødt til å koordinere med flere av disse for å kunne gjøre innsatsen du ser etter.

Kerry Jones sa i et innlegg hos Marketing Land at: «Koordinger… sånn at influenserene sprer ditt innhold eller budskap innenfor samme tidsramme for å øke synligheten»

#7. Markedsføring med influensere krever målsetting

Før i tiden var influenserens rolle å være «bevisst». Dette målet er kun toppen av isberget.

Men i en artillel i Social Media Today, opplyser Kristy Sharman hva hun mener er er det bedriftene leter etter fra markedføring med influensere.

«Getting others talking about your brand»

Hvorfor?

Fordi hun sier at det danner tre typer innflytelse. «sympati, autoritet og sosiale bevis» Som skrevet i Robert Cialdinis bok: «Influence: The Psychologi of Influecne and Persuasion«.

Mindre og mellomstore bedrifter kommer også til å ønske noe mer målbart i tillegg.

Trafikk, leads og salg.

Hva med DEG?

Rommet for markedsføring med influensere gror raskt og nye verktøy og plattformer utvikles hver dag.

Benytter du deg av influensere for å øke ditt omdømme og synlighet? Hvordan bruker du dem? Fungerer det?

Gjerne fortell meg i kommentarfeltet under.

Hvor god er DIN favoritt nettbutikk? En vurdering av Platekompaniets alternativ

Nettbutikken jeg besøker mest er definitivt «Platekompaniet.no». Jeg har alltid vært en fast tilhenger og forkjemper for fysisk media når det kommer til underholdning som film og TV-serier. I disse tider er det veldig vanskelig å finne noen kinoer som har åpne dører, og det er enda færre filmer som blir sluppet nå på grunn av pandemien. Da er det eneste alternativ å se film hjemme. Og siden kvaliteten og mye bedre på Blu-ray enn på streamingtjenester velger jeg å kjøpe filmene mine på Platekompaniet. I tillegg til dette liker jeg også å kjøpe LP-plater i ny og ne.

I forrige uke hadde vi den glede av å få to gjesteforelesere i en av forelesningene våre. De gjesteforeleseren var Even Ødegård og Eivind Bodding. Dette er gutta bak markedsføringspodden og ga et megainterresant foredrag! I resten av dette blogginnlegget skal jeg vurdere nettsiden til Platekompaniet i lys av de 10 vurderingskriteriene som Bodding og Ødegård lister opp her.

Førsteinntrykk – 5 kritiske sekunder

Førsteintrykk er viktig. Faktisk så viktig at dersom førsteintrykket er dårlig, så er sjansen relativt liten for at kunden vil ta turen tilbake til nettsiden ved en senere anledning. Iløpet av disse 5 sekundene bør det være identifiserbart: Har kunden kommet til riktig nettside? Hva slags tjenester/produkter tilbyr denne nettsiden? Hvorfor skal jeg kjøpe noe fra denne nettsiden?

I Platekompaniets tilfelle så har de en enkel og ryddig forside

Jeg mener Platekompaniet sin hovedmeny er stilren og oversiktlig. I løpet av de 5 første sekundene er det lett å se hvilket nettsted man er kommet til, hva som tilbys, og hvorfor en kunde bør benytte seg av Platekompaniet.

Synlighet – Enkelt å finne? Eller på side 2 på google?

Synligheten handler om at nettsiden må være enkel og rask å finne. Det er 2 faktorer som spiller vesentlig store roller her – Det er nettsidens navn, og tjenestene/produktene de selger.

I platekompaniets tilfelle er dette enkelt og greit det første valget dersom man søker «Platekompaniet» og «film butikk» i søkefeltet på google. Jeg har i tillegg til disse faktorene også lagt merke til en økt mengde ads og reklamer fra platekompaniet i tiden etter jeg har besøkt nettstedet deres som følge av algoritmer, og det øker synligheten.

Brukervennlighet – Blu-ray? DVD? LP-plater? Bøker?

Å ha en brukervenlig butikk er viktig for at kundene skal fortsette å være på nettsiden forbi de 5 kritiske sekundene. Dersom det er vanskelig for kunden å finne frem vil kunden forlate butikken. Klart definerte elementer og filtrering- sorteringsmuligheter vil gjøre opplevelsen mye bedre for kundene. Det er også viktig at nettsiden er tilgjengelig for de brukerne som benytter seg av smarttelefoner eller nettbrett.

Platekompaniet sin nettside er som nevnt tidligere en veldig oversiktlig og stilren nettside. Den har også gode filtreringsmuligheter som sjanger på film og musikk, årstall, skuespillere og regissører etc. Nettsiden deres er veldig fin og oversiktlig, men det kan bli litt vanskelig å trykke på de mindre knappene på nettsiden med en smarttelefon.

Kjøpsprosess – God flyt eller katastrofisk berg og dalbane?

Det er viktig for kundene at det er enkelt å kjøpe produkter. Med så mange betalings- og leveringsmuligheter som mulig. Enkle og smertefrie kjøpsprosesser er en gyllen regel for å selge mer.

Platekompaniet har forskjellige kampanjer som gjør det mer fristende å kjøpe produkter hos dem. Platekompaniet tilbyr også rabattkoder eller gavekort når man kommer til kassa. I kassa kan man også skreddersy hvordan leveransen skal foregå, og hvordan betaling som skal foregå ved bruk av klarna delbetaling, kredittkort, kort, eller faktura.

Hastighet/Teknologi – «no-braineren»

Ifølge denne studien viser det seg at 1 av 4 forlater nettstedet dersom det tar mer enn 4 sekunder å laste inn siden. Dette betyr at det egentlig sier seg selv at nettstedene må være raske og responsive.

I platekompaniets tilfelle har jeg ikke lagt merke til noe treg innlastning hverken på smarttelefon eller på PC. Det kan dog være litt tregere enn vanlig når et nytt spill, en ny film eller plate blir lansert. Eller dersom det er et produkt med begrenset opplag.

Kundetilfredshet – Fornøyd eller ei?

Det må være enkelt å finne fram til kundeomtaler om produktet eller erfaringer de har etter å ha handlet hos butikken.

Det jeg fant som følge av dette kriteriet er at man må bla ned litt på første side på google for å finne anmeldelsene Platekompaniet har fått av google-brukere. I skrivende stund har Platekompaniet 800 anmeldelser for butikken sin på Oslo City. Ellers har de også en omtale seksjon på alle produktene sine i butikken, men det er det sjeldent det står noe der da det er få som legger igjen en produktomtale.

Trygghet – Det svake ledd

Trygghet er viktig. Det er det alle mennesker søker etter med sitt mest primitive instinkt. Det er da naturlig at en butikk bør tilby trygg handel og trygge avtaler.

Dessverre sviker Platekompaniet litt på dette punktet. Platekompaniet har ingen fornøydhetsgaranti, og ingen bredt kjent form for retur. Etter mine erfaringer kjøper man bare produktene og er nødt til å være fornlyd med dem. Med film, spill og bøker bør det strengt talt ikke være noe problem, men feks ved kjøp av «merch» som t-skjorter eller lignende kunne det vært mer effektivt med en form for åpent kjøp.

Kundekommunikasjon – God kjemi?

Kundekommunuikasjon handler om at kommunikasjonskanalen går begge veier eller om det kun går en vei. Går kommunikasjonen kun en vei vil det være problematisk på langsikt. Kundene vil bli hørt og vil benytte seg av andre butikker dersomd e ikke blir hørt av Platekompaniet. Derfor er en toveis kommunikasjonskanal viktig.

I Platekompaniets tilfelle har jeg kun hatt en opplevelse som jeg ser tilbake på som en positiv en. Og det var angående en mangelvare jeg hadde bestilt, men som ikke var tilgjengelig. Da fikk jeg refundert beløpet jeg betalte på kort tid. For min del var dette en god opplevelse hvor jeg følte at jeg som kunde ble ivaretatt av Platekompaniet.

Priser/utmerkelser – Kjekt å vise fram

Platekompaniet har blitt sertifisert av tryggehandel.no og fått utmerkelser av prisjakt.no.

Konsept og strategi – Når alt kommer til stykke

Det er viktig å ha en klar startegi som definerer fint og redelig hva butikken vil gjøre, og det er å selge filmer, musikk, og/eller bøker.

Etter min oppfattning syns jeg at det er ganske klart hva platekompaniet vil tilby kundene sine på sin nettside.

Konklusjon

Etter min mening er nettsiden til Platekompaniet en veldig godt gjennomført nettside. Det er klart og tydelig definert hva dem tilbyr og det kommer frem som veldig profesjonelt. Noe små pirk her og der, men foreløpig har jeg kun gode erfaringer med nettstedet deres.

Hvordan DU kan skaffe deg den BESTE mentoren til DITT prosjekt!

Som Obi-Wan for Luke

Har du noen gang lurt på hvordan folk gjør det? Ikke noe spesifikt, bare hvordan folk klarer å gjennomføre et prosjekt? Svaret er sannsynligvis fordi de har hatt en MENTOR.

Det kan virke overvelmende for unge studenter, markedsførere, selgere eller forretningspersoner å danne nettverk. Det å ta det første steget. Bli sett på de relevante plattformene, og fortsette å bli sett. Det er skummelt, men når man først står i det med begge beina plantet på bakken av et godt nettverk, kan man klappe seg på skuldra – for da har man vært både modig, og man har et genuint konkurransefortrinn fremfor andre.

Kanskje en av popkulturens mest kjente mentorer Obi-Wan Kenobi her med Luke Skywalker. © Lucasfilm Ltd.

Det finnes et kurs …

Vi i Digital Markedsføring DIG 2103 har vært så heldige å få muligheten til å gjennomføre. Kurset kommer fra First Round og heter Networking basics. I Dette blogginnlegget skal jeg fortelle om dette kurset og hva det går utover og hvordan jeg og min ungdomsbedrift brukte mange av tipsene nevnt over for å skaffe oss en mentor allerede på videregående!

Kurset er delt opp i 8 moduler og det tar deg gjennom alt fra «basic» networking som: Hvordan sette opp en god linkedin bruker, hvordan du vil fremstå som profesjonell og hvordan nå ut til andre profesjonelle på effektive måter.

Modul 1: Hva slags proff vil DU være?

Denne modulen setter søkelyset på hvordan du kan gå fra å ha et student-mindset og transformere det over til et profesjonelt et. Et godt poeng de tar opp her som jeg selv ble overrasket over er at det ikke finnes et definert enkelt øyeblikk hvor man går fra å være amatør, til profesjonell. Det er noe som skjer gradvis, og det har sannsynligvis startet for oss alle. For eksempel: Å lage linkedin bruker og starte å skaffe forbindelser er en start på nettverksbygging og et profesjonelt tankesett.

Modul 2: Hvordan DU kan finne profesjonelle som passer i DITT nettverk?

Hva er et nettverk? Et nettverk er alle du assosierer deg med. Det vil si familie, venner, medstudenter og kollegaer. Folk som befinner seg i samme plattformer som deg. I denne modulen blir det presentert hvordan man bør gå fram, og hvordan det å gå fram ikke alltid vil fungere, og at man ikke trenger å være en perfeksjonist. Med dette mener jeg at det skal være lov å feile. Det er en del av min filosofi at man lærer uvurderlige mye mer om man feiler 2 ganger før man klarer det, enn om man klarer det med en gang.

Modul 3: Hvordan kan DU nå ut mer effektivt på linkedin?

Det første man bør tenke på når man skal nå ut til noen på en effektiv måte er å prinsipielt benytte seg av 5 hovedfaktorer: Empati, nysgjerrighet, takknemlighet, relevans og respekt. En god måte å ta kontakt på blir presentert i kurset så jeg anbefaler alle på det sterkeste å sjekke det ut. Det tar kun 40 minutter å gjennomføre!

Modul 4: Hvordan få et EFFEKTIV telefonmøte med personer i DITT nettverk?

For å holde et effektivt telefonmøte bør man igjen holde på de prinsippene som ble tatt opp i forrige avsnitt, og bruke disse for å kunne definere et tidspunkt, hvordan de vil ha møte, og evt få telefonnummer dersom det blir valgt telefon. Ved å bruke disse og de andre elementene som blir tatt opp i kurset vil det være mye enklere for DEG å ta initiativ, og det vil være mye enklere for en motpart å svare JA til møtet.

Modul 5: Hvordan lede et EFFEKTIVT møte!

Det er viktig å anerkjenne at ALLE samtaler er forskjellige, men de skal alle i samme retning! Med det mener jeg at det er mange steg og prinsipper du kan bruke i møtene dine. Disse stegene går som oftest ut på de fire fasene: 1. Første kobling. 2. Introduser deg i større detalj enn du gjorde når du tok initiativ til et møte. 3. Still de spørsmålene du har til motparten, og svar på spørsmål de lurer på. 4. Avslutt samtalen på en respektabel måte og ordentlig måte! Og i starten av samtalen handler det da også om å manifistere de 5 hovedfaktorene nevnt i modul 3 ved å proaktivt minne dem om hvem du er, forsikre deg om at dette tidspunktet enda passer, takke dem for tiden de investerer hos deg, aktivt stille spørsmål og lytte.

Modul 6: Hvordan fortelle DIN historie EFFEKTIVT.

Denne modulen kan veldig kort og enkelt summes opp ved å selv bare gjennomføre kurset, alt i denne modulen er kjemperelevant og det ville vært urettferdig å bare fortelle om noen biter av den.

Modul 7: Hvilket forarbeid bør DU gjennomgå?

Dette er et spennende spørsmål. Hva slags forarbeid gjør man før et møte? Hvordan gjør man dette forarbeidet? Og er det verdt det? Ja, det er verdt det. Ingenting er verre enn å tabbe seg skikkelig ut i et møte med en person som kan være uvurderlig til ditt nettverk, og som du kunne spilt en viktig rolle i nettverket til. Det er derfor veldig viktig å gjennomføre et grundig forarbeid.

Modul 8: Hvordan DU kan bygge et VARENDE forhold med DITT nettverk.

Å holde på nettverket sitt er viktig. Derfor er det kritisk å fortsette å ta tak for å holde seg synlig på de diverse plattformer som linkedin og andre lingnende digitale møteplasser. Ved å fortsette å holde seg synlig vil du være mer aktuell for personene i ditt nettverk. Enda en viktig ting er å aldri slutte å bygge nettverk, det finnes ingen for store nettverk i denne digitale verden. Så lenge du finner mennesker som er interessante for deg og nettverket du bygger, og du kan holde deg interessant til at andre vil ha deg i sitt.

GJENNOMFØR KURSET PÅ EGENHÅND OGSÅ

Husk at alt jeg nevnte i dette innlegget er kun små deler av kurset og jeg anbefaler du som leser å gjennomføre kurset slik at DU kan få en grundigere og bedre forståelse over hvordan man kan utvide nettverket sitt og skaffe en mentor.

Jeg ser nå at innlegget ville blitt litt langt om jeg skulle skrevet om mine erfaringer med en mentor, så derfor skriver jeg et litt kortere innlegg om det som kommer ut enten i natt eller i morgen.

Takk for at du leste! Håper du gjennomfører kurset.

Her er enda en link til kurset: https://first-round.teachable.com/

Bilde: https://momofilmfest.com/wp-content/uploads/2020/02/obiwan-luke-star-wars.jpg

OKR – Alternativene DU kanskje ikke viste om!

Men er de bedre enn OKR?

Har du også blitt frelst av tanken om at OKR muligens er det eneste systemet for vellykket gjennomføring? Faktumet er at det finnes mange alternativer du kanskje ikke har hørt om en gang!

OKR har blitt pratet om i lange tider. Røttene strekker seg faktisk helt tilbake til femtitallet da Peter Drucker introduserte begrepet «managing by objective». Grunnprinsippet bak OKR er ganske enkel egentlig. O-en står for «objective» og handler om hvilke mål bedriften ønsker å oppnå. KR står for «key results» og handler om hvilke fremgangsmåter man bruker for å oppnå målet. Dette høres veldig enkelt og greit ut, men det er likevel verdt å sjekke ut de andre alternativene fordi det fortsatt er så mange bedrifter som fortsatt bruker dem.  Siden den gang for lenge siden har OKR-systemet blitt integrert i mange bedrifter i verden. Og min egen foreleser Karl Philip Lund skriver om det i sitt innlegg hos Inevo i desember 2019. Der skriver han: «OKR bidrar til å forbedre internkommunikasjonen i selskaper ved at alles mål gjøres tilgjengelig for alle andre i selskapet. OKR erstatter ikke god ledelse og god bedriftskultur, men hvis du har fundamentet på plass så vil OKR løfte bedriften til neste nivå – hver gang.»

Er OKR da det definitive systemet for bedrifter? Er det noen bedre? Eller er alle dårligere enn OKR? Det skal vi gå igjennom i dette innlegget.

Det første alternativet til OKR som jeg skal presentere er KPI.

KPI. Tvillingbroren.

I korte trekk er KPI (Key Performance Indicator) en verdi som måler bedriftens ytelse opp mot organisatoriske hovedmål.

Ifølge Allan Wille, med-grunnlegger av «Klipfolio» så vil en god KPI vise motivasjon til å handle. Og ved å gjøre dette kan man stille spørsmål som «Hva er oppgaven?» «Hvordan måler man det?». Første spørsmål er et noglunde enkelt svar. Det er det bedriften baserer seg på. Selger man filmplakater er oppgaven å selge filmplakater. Neste er å svare på hvordan man måler. Og svaret på det er mer eller mindre definert i om oppgaven er definert nok. Er den definert nok vil det være målbart. Da gjenstår det å se om den målbare verdien (KPI-en) vil være nok til å motivere en handling. Og da vil man ha en vellykket KPI.

Hovedforskjellen her er at dette er ikke et system som OKR. OKR bygges rundt hele bedriften, men KPI er en verdi man bruker for å måle hvor effektivt en bedrift når sine mål. OKR måler ikke hvor effektivt en bedrift når sine mål, den måler hvordan en bedrift skal nå sine mål. Begge systemene tar nok det andre systemets målingsfaktor til betraktning, men at de velger å vektlegge systemet annerledes. KPI er også det største rivaliserende systemet til OKR basert på det faktumet at de er så like som de er men at de fortsatt legger fokuset sitt på forskjellige punkter.

Det neste alternativet er KRA.

KRA. Lillebroren.

KRA står for «Key Result Areas». Og dette systemet setter søkelyset sitt på mindre lister over forskjellige mål som skal veilede individet i bedriften til å gjøre jobben riktig. I KRA-systemet kan man se effektive løsninger for mindre bedrifter. Eller i forskjellige avdelinger hos større bedrifter. Hovedfokuset ligger i den individuelle arbeideren slik at hvert individ får kartlagt nøyaktig hva de skal gjøre, derfor vil dette være en effektiv system-løsning for nye bedrifter med få ansatte som har mye jobb foran seg. Målet med KRA er det samme som OKR, å maksimere effektiviteten. OKR fokuserer derimot på hvordan bedriften i sin helhet vil kunne nå målene sine. Det kan bli vanskelig for en bedrift som bruker KRA-systemet er å måle hele denne ytelsen dersom det blir for mange individer og for få muligheter til å måle. Derfor vil det være smartere i en større bedrift å istedenfor å bruke OKR i bedriftens helhet, og eventuelt benytte seg av KRA i avdelinger eller mindre sektorer.

Det siste alternativet er MBO.

MBO. Diplomatisk søskenbarn.

Hele tanken bak MBO er å kunne tilfredsstille sjefer og ansatte sammen mens de oppnår bedriftens mål på best mulige måter. Denne ble utviklet av samme personen som utviklet OKR. Dette kan på en måte se ut som en avtale som en fagforening ville stått bak for å få frem den beste avtalen til de ansatte. Dette systemet setter også stort fokus på klare og tydelige retningslinjer for alle roller i bedriften. MBO fokuserer på 5 steg som må tas av bedriften som er nødt til å følges for å få et vellykket system.

  1. Første steg handler om å kunne fastsette et mål, eller å gå over tidligere mål for å justere eventuelle mangler/feil
  2. Andre steg handler om å introdusere det nye målet for de ansatte. Akronymet SMART (Specific, measurable, acceptable, realistic, time-bound) ble brukt av Drucker da han den gang presenterte systemet for første gang.
  3. Tredje steg handler om å sette de ansatte i definerte roller slik at de ansatte vet hva de skal gjøre.
  4. Fjerde steg handler om å overvåke arbeidsprosessene for å se om ting går som det skal eller om det går galt.
  5. Femte steg handler om å evaluere å potensielt belønne de ansatte og eventuelt gå over ting som gikk galt for å kunne gjennomføre en vellykket arbeidsøkt senere.

Til ettertanke er de forskjellige systemene veldig like, men med ulike fokuspunkter. OKR er tilsynelatende den smarteste løsningen. Vi ser mange store bedrifter som Netflix, Spotify, Amazon, Twitter og LinkedIn bruker OKR.

Syns du OKR er det definitive gjennomføringssystemet?

Kildehenvisning:

Karl Phlip Lunds innføring i OKR-systemet: https://inevo.no/blogg/okr-et-system-for-gjennomforing/

Allan Willes innføringsvideo i KPI-systemet: https://www.youtube.com/watch?v=HJNHT_1aUao

Informasjon om KRA: https://www.smartsheet.com/content/key-result-areas

Informasjon om MBO: https://www.investopedia.com/terms/m/management-by-objectives.asp

Hva er egentlig greenwashing?

Første gangen jeg gikk inn for å lese om greenwashing gikk det skikkelig inn for meg hva dette egentlig betydde. Jeg ble jeg rett og slett forskrekket over at noen kan juge på seg bragd om å være mer miljøvennlige enn de egentlig er. Ikke misforstå meg, hva enn man kan gjøre for en mer bærekraftig framtid, jo bedre, men å si at man er mer bærekraftig enn man egentlig er ser jeg hvertfall på som ekstremt uærlig

Greenwashing er et begrep som etter min forståelse blir brukt i hovedsak på bedrifter som bruker mer tid, penger og ressurser på å vise hvor bærekraftige man er fremfor tid, penger og ressurser man faktisk bruker på å være bærekraftig. Lang og vanskelig setning, men det illustrerer godt hva jeg legger i begrepet.

I en artikkel for Medium.com skriver Leyla Acaroglu at ifølge Cambridge Directorary så er greenwashing begrepet designet for å få folk til å tro at bedriften gjør mer enn det egentlig gjør. Dette illustrerer godt hvordan jeg har forstått begrepet i tillegg.

Men det får en til å tenke på hva man kan gjøre for å hindre greenwashing? Straight off the bat ville jeg foreslått lov pålegging til å kreve legitimering på de bærekraftige tiltakene som bedriften skryter av at dem tar, og at det er konkrete referanser til eksakt statistikk på påstandene.

Det er også viktig å anerkjenne at det er mye greenwashing som ikke forekommer med vilje, at bedriftene rett og slett ikke tenker over at det kan presenteres som greenwashing fra publikum på utsiden. I disse tilfellene er det viktig å snakke om greenwashing slik at flere blir bevisst problemet. Selv om det ikke direkte har en negativ effekt på selve miljøet, så kan det male et bilde for verden utenfor bedriften som gjør at alle gjør flere miljøbevisste grep enn det som egentlig skjer.

Greenwashing har kanskje ikke katastrofale utfall, men det er noe vi alle bør jobbe imot da det kan male falske bilder om hvordan bedriftenes kamp for bærekraftighet er!

Takk for at du leste!

Referanser:

Acaroglu Leyla. 2019 «What is Greenwashing? How to Spot it and Stop it.” Medium. https://medium.com/disruptive-design/what-is-greenwashing-how-to-spot-it-and-stop-it-c44f3d130d5

Reflekterende tanker på del 2 i Digital Markedsføring

Det er nå en dag igjen til eksamensinnlevering i andre bulk av dette emnet og jeg må si at jeg har lært veldig mye spennende. Det har også vært ekstremt givende å kunne lære mer og forstå mer om bærekraftighet og hvordan et bredt fokus på det kan gjøre en forandring. Kurset startet for min del midt i en flytteprosses. Dette var noe som gjorde det litt vanskelig å følge med i timene etc da jeg ikke hadde internett i starten av oppholdet, og jeg måtte belage meg på pensum, som overraskende nok gikk helt fint! Jeg liker å tro at jeg er en person som syns forelesninger er veldig lærrerike, og føler jeg tar i meg mest lærdom gjennom dem. Så jeg ser fram til å kunne følge med på forelesningene fra start ved neste bulk 😊 Jeg har satt ekstra stor pris på at denne delen av emnet fokuserte så mye på bærekraftighet som det gjorde, det har åpnet øynene mine for emner og temaer jeg tidligere ikke fokuserte så mye på. For min del har det vært veldig interessant å lære om temaer som grønnvasking. Dette er noe jeg har lest mer om på fritiden og det er veldig interessant hvor mange som sier noe, men som faktisk yter noe helt annet. Det har også vært interessant å lære om bærekraftige markedsstrategier. Dette temaet spesielt på grunn av fokuset noen av bedriftene tar i å faktisk gå inn i seg selv og endre rutiner og i enkelte tilfeller hele forretningsmodellen. Dette er faktisk noe som nevnes i eksamensoppgaven gruppen min skriver om i denne bulken! Vi ser at hele 80% utrykker bekrymring rundt miljø og bærekraft i en forskningsartikkel fra BI (Silseth Pål Rasmus, 2019.) Og slik jeg ser det så er jo dette en god ting, det første steget mot endring er jo å anerkjenne problemet. Videre i artikkelen skriver Silseth at vi forbrukere alltid velger produkter som gir det største nytteverdien for oss selv. For meg betyr dette at vi alltid kommer til å velge utifra hvilken variabel som veier tyngst, for noen er pris en viktig faktor, og for andre er det noe annet. Som for eksempel nivået på hvor bærekraftig produktet er. Det pratet mye om at produkter som er bærekraftige er dyrere enn andre produkter, så da ender kundene opp med å måtte velge mellom alternativene som er økonomisk gunstige, eller alternativene som er mer bærekraftige og miljøvennlige. Dette er en veldig interessant problemstilling som har fått meg til å tenke mer kritisk over valg jeg tar når jeg er på butikken, eller når jeg handler. Hele denne bulken har fått meg til å tenke mer kritisk over valg jeg tar daglig, og det føler jeg har beriket hverdagen min. Jeg gleder meg veldig til neste bulk med Digital Markedsføring og satser også på å blogge mer denne gangen! Takk for at du leste! 😊 Rereranse: Silseth Pål Rasmus, 2019. «Velger du Bærekraftige varer?» https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2019/06/velger-du-barekraftige-varer

Influensere som bidragsytere i påvirkningsprosessen

Vi har i den siste tiden sett økende bruk av influensere til å markedsføre produkter. Dette kan være en lur måte å skaffe seg oppmerksomheten til flere titalls tusen personer i den yngre generasjonen. Vi ser veldig profilerte influensere inngå sponsoravtaler hvor de lager innlegg på sine sosiale medier plattformer mot penger eller andre former for betaling som gratis varer etc. Plattformene som brukes kan være mange, men det varierer i hovedsak mellom Instagram, Twitter, Youtube, Facebook, Twitch og i noen tilfeller, Linkdin.

Ved å benytte seg av sponsoravtaler med influensere vil de enda sterkere bryte barrierene til den yngre generasjon. Det er da to forskjellige typer influensere som kan kontaktes, det er de som har godt fotfeste hos ungdom flest som: «Kong Halvor», «The Kåss Furuseths» «Harm og Hegseth», Kanskje «Kristin Gjelsvik», eller den kontroversielle «Sophie Elise». Ved å kombinere noen av disse navnene med «grønne» influensere som: «fattig student», «stinesgarderobde», eller «altjegkan». Fattig student er vel og merke ikke nødvendigvis en influenser med fult fokus på bærekraft, men med tanke på hennes fokus på matsvinn og å bruke så mye som mulig av maten hun bruker, kan hun på sett og si anses som noe av en «grønn» influenser.

Det er veldig spennende å tenke seg til hvilken grad influensere kan fremskyve et produkt. Vi ser dette i klart lys i de kontroversielle sakene med Sophie Elise. Der hun gjentatte ganger har assosiert seg og promotert merker og produkter som har blitt sett negativt på fordi de fremmer et urealistisk kroppsbilde.

Ser man derimot forbi disse sakene kan et godt gjennomført partnerskap med en influenser ende opp med gode resultater for begge parter involvert, men ikke minst vil det ha hjulpet bedriften underveis i påvirkningsprosessen.

Takk for at du leste!

Avsluttende tanker om første del av Digital Markedsføring

I dette emnet har jeg lært mye. Jeg har relevant kunnskap og ikke minst, uvurderlig innsikt i hvordan digitaliseringen av markedsføring og økonomi.

I denne delen av kurset har jeg lært ekstermt mye om det som kan forventes av meg i et arbeidsliv der min portefølje ligger i plattformene jeg tar del i. Blogging og generelt vedlikehold av den har gitt meg et nytt syn av hvilken utfordrende, men samtidig spennende hverdag jeg går i møte. Innsikten jeg nå har i Google Analytics og Google Tag Manager har jeg også fått se verdien i. Jeg er ikke på langt nær så lommekjent som jeg ønsker å være i disse verktøyene, men jeg er fornøyd med hva jeg har lært hittil og ser frem til det jeg skal lære i fremtiden.

Allerede fra første forelesning har jeg lært mye om de forskjellige studieteknikkene. Selv om det til tider har vært litt vel mye fokus rettet mot studieteknikk fremfor pensum, føler jeg at det har gitt meg en fordel i studiet.

Tidlig i forelesningene lærte vi også mye om plattformer, og hvordan en verden kan se ut dersom plattformer blir det nye «arbeidsmarkedet». Vi hadde også om kunstig intelligens, noe jeg syns er ekstremt interessant, og som jeg skrev et blogginnlegg jeg etter min mening syns er mitt beste hittil. Vi har også lært om 3D-print og VR, noe jeg også har hatt mye nytte av å lære om siden 3D-print rett og slett er den mer økonomisk gunstige formen å lage ting på (hvertfall på god vei til å bli det). Og VR er den definitive nye «store» formen for underholdning etter 3D-brillenes debut. 3D-Print åpner for store muligheter i f.eks. en flyktning leir da 3D-print har vist seg å kunne bygge flere hus om dagen.

Vi har også fått lære om transaksjonskostnadder, og hvordan å minke dem. Vi har lært om nettverkseffekter, increasing returns og blokkjeder og kryptovalutta. Alt dette med ekstremt relevante eksempler som har økt forståelsen min for tema.

Jeg er stort sett fornøyd med første del av kurset. Bloggingen har krevd mye av meg, og jeg har kanskje skrevet litt kort og ikke brukt bilder. Jeg er derimot fornøyd med bloggen min og meg selv, fordi jeg satt meg som mål fra første blogginnlegg at denne bloggen skulle fungere som en lett innføring i temaene vi har om på skolen, slik at nye studenter skulle kunne forstå det lettere.

Takk for at du leste! Gleder meg til å komme med flere blogginnlegg i neste del av kurset!